På en torsdag kveld

Jeg sitter alene i baren på hjørnet, jeg drikker øl. Forran meg med ryggen til sitter du. Som meg er du alene, som meg drikker du øl. Begge bytter vi på å fikle med mobilen og å ta en slurk av glasset forran oss. 
Jeg vet ikke hvor gammel du er men jeg er 23. Gammel nok til å skulle kunne forstå. Ung nok til å ikke skjønne. Denne følelsen av å være imellom. Ung og voksen. Smart og dum. Uerfaren og erfaren. Du ser også forvirra ut. Ihvertfall bakfra.

Difuse høsttanker

Natten og tvilen går hånd i hånd.


Jeg vil heller være alene enn ikke i det hele tatt.


Det blir så trangt inni meg, når mørket kommer blir kroppen for liten.


Hvordan ser min himmel ut?


Jeg går i lyset fra stjernene
men fortsatt fryser jeg.
Jeg vil ut av natten
Inn i dagen
Men jeg finner ingen vei
Alle skiltene jeg fulgte er blitt hugget ned
Jevnet med jorden
De eksisterer ikke mer.

Stay tonight
We'll watch the full moon rising
Hold on tight
The sky is breaking
I don't ever want to be alone
With all my darkest dreaming
Hold me close
The sky is breaking

I don't ever want to be alone
With all my darkest dreaming
Hold me close
The sky is breaking


"Darkest dreaming" - David Sylvian

21 bussen

Klokken er sent og det er glissent med folk på 21 bussen. Forran meg sitter det fire jenter, skulle jeg gjettet ville jeg sagt at de akkurat har begynt i syvende klasse. Her er det regulering for alle penga. De snakker høyt om akkurat de samme tingene som jeg snakket høyt om i syvende klasse.

Tim liker Stine fra B klassen og det er driiit kjipt for Tone liker jo Tim driiit godt.

Stine på den andre siden har sagt at hun ikke gidder å like Tim bare fordi han liker henne. De var sammen en uke i sjette klasse liksom, det funka ikke i det hele tatt. 

Alle guttene i klassen klikker helt fordi Anette har begynt å bruke BH og sier at det er stygt. Det er egentlig litt rart, for hun ser jo dødsbra ut i BH. 

Thomas som var vikar for Hans i dag ble seriøst sur på Patrick fordi han bare gikk ut av klasserommet midt i timen. Men han måtte jo bare på do da. HALLO. Det er egentlig ganske respektløst å blir sur for det liksom. 

Hørte du forresten at Mariell hadde drukket alkohol sist lørdag? Og at hun hadde stjålet en røyk av morra si og atpåtill røyka den? Hun prøver bare så jævelig å tøffe seg. Men Hallo, det er ingen som synes hun er tøff.

Og forresten, Kim sa at han hadde klina med Ronja. Men hun bare nekta så sykt hardt for at det hadde skjedd. Særlig liksom, det har så jævlig skjedd det. 

Så dere genseren til Mari i dag? Den var sinnsykt utrendy. Har hun kjøpt den på loppis eller? Haha....

Da jeg går av bussen får jeg øyekontakt med en jente på min egen alder som har sittet på andre siden av midtgangen. Jeg himler med øynene og hun legger hånda på brystet og puster sakte ut. Begge rister på hodet og smiler før vi forsvinner hver vår vei i høstmørket. På et vis er jeg glad for at jeg er blitt eldre og slipper alt det rabalderet det fører med seg å være på randen av tennårene. På et annet vis savner jeg tiden da mitt største problem var at han i B klassen like Mette bedre enn meg. 

Og jeg som trodde jeg var gal

Klokken er tidlig og jeg er på vei hjem. I bakgården hører jeg noen rope navnet mitt. Det er naboen som sitter på verandan med sin søster og sin nye kjæreste. Jeg inviters opp på et glass vin og jeg sier så klart ja, det er jo fortsatt tidlig og vinen er gratis. Etter et par glass vin og en røyk eller fem på verandan setter vi oss i stua. Kjæresten til naboen legger hånda si på låret mitt og hvisker til meg hvor pen hun synes jeg er, hvor sjalu hun kan bli, hvor lite hun betyr som menneske og hvor mye naboen min betyr for henne. Jeg nikker og smiler og sier at jeg forstår. De danser swing på stuegulvet til gamle Jokke låter, vinen flyter fritt og plutselig er det tid for shots. Igjen. Hun stirrer meg dypt inn i øynene og forteller meg at om jeg noensinne, i morgen eller om ti år, skulle finne på å prøve meg på naboen min så vil hun drepe meg. Hun vet hvor jeg bor sier hun. Jeg nikker og smiler og roer henne ned. Jeg vil ikke prøve meg på kjæresten din sier jeg. Han er en meter og sekstifem høy, han er skallet og har kulemage tenker jeg, så klart ville jeg ikke prøvd meg på han. Litt mer vin, litt mer dans. Hun setter seg tett intil meg og spør om vi ikke skal være venner. Om vi ikke kan dra ut å drikke vin sammen en gang, hun synes jeg er så hyggelig, hun vil så gjerne være vennen min. Jeg nikker og smiler og sier ja. Jeg mener det når jeg sier ja, hun er et av de mest interessante menneskene jeg har møtt på lenge. Hun er jo åpenbart gal. Det går ti minutter før hun igjen sitter å skuler bort på meg. Høyt og tydelig sier hun "hvis du i det hele tatt ser på kjæresten min kommer jeg til å kappe hue av deg". Jeg drikker et glass vin til og reiser meg for å gå. Hun følger etter meg ut i gangen. Det siste hun sier til meg før jeg forsvinner over gangen og inn min egen dør er "det var utrolig hyggelig å møte deg, vi ses igjen snart håper jeg. Jentekveld med vin og gutteprat. Men husk at jeg vet hvor du bor".

På godt og vondt

Gårsdagen var fyllt til randen av fine ting og sjokolade, været var akkurat passe grått og kaldt og jeg fikk både bøker og engangskameraer i posten. Sjefen spanderte sushi til middag og Thom Hell spillte vakker musikk i butikken, han begynte til og med med "tired" som er den fineste sangen han noen sinne har laget. Ølen var gratis og disken fløt over av saltstenger og peanøtter. Jonas Alaska stakk innom for å kore til Thom på siste sangen og de eneste de skulle ha for det var en solbrille og en klem. Etter tiårets femårsjubileum bar det videre på Aku Aku der SurfSamba og Chilirom stod på menyen, enda mer gratis alkohol. Kvelden ble avsluttet relativt tidlig og jeg satte nesa hjemover. 


Godt hjemme i leiligheten ble liksom alt så stille og tomt. Det hadde vært en så fin kveld, jeg ville ikke at den skulle ende. Fine dager er ikke lenger fine når du ser at de begynner å gå mot slutten. Jeg ville ikke legge meg i frykt for at morgendagen ikke skulle blir like fin som gårsdagen. Baren på hjørnet fristet mer enn senga så slik ble det. En øl, en wisky på is, et glass rødvin og fire håndskrevne sider med sentimentalitet senere var jeg klar til å legge meg. Men først skulle jeg bare ta en røyk i bakgården og det var da den kom. Gråten. Den høye, hulkende gråten som kom ut av løse lufta, den ville ikke gi seg uansett hvor mye jeg holdt igjen. Etter noen minutter med gråt i bakgården kom den tyske naboen min ut i morgenkåpa. Den tyske naboen min er den beste naboen i verden. Han er middelaldrende, snakker gebrokent norsk og virker alltid en smule utilpass når han åpner munnen, men allikevell er det alltid han som setter seg ned for å prate når alle de andre naboene bare sier hei. Og plutselig stod han der i morgenkåpa og så på meg mens tårene lagde sorte striper nedover kinnen mine. Han tok hånden min og lurte på om alt gikk bra. Jeg sa nei, men det ville nok gå bra snart. Han nikket og klemte hånda mi et par ganger før han ga meg et lite smil og forsvant inn i oppgangen igjen. Jeg tok meg en røyk til før jeg også gikk inn. Tårestrømmen ville ikke gi seg, men den stygge hulkende lyden hadde i det minste avtatt. Jeg tok med dyna ut i stua og la meg med alle klærne på. 


Sentimentalitet er ingen sykdom, ikke egentlig, det bare blir det når det er jeg som er rammet. Hvor den kommer fra aner jeg ikke og hvorfor den rammer når den gjør har jeg ikke peiling på. Det er så vanskelig for meg å gå fra en ekstremfølelse til en mellomfølelse, de hopper liksom bare frem og tilbake mellom ekstremene. Jeg må jo være bipolar.

Husk at

Jeg sender en beskjed ut i cyberspace for å minne mitt fremtidige selv på mitt fortidige selv:
Hei. Jeg har det bra!