Prokrastinering

Å utsette ting, det er jeg god på. Absolutt alt som kan utsettes utsetter jeg. Jeg er en prokrastinatør av værste sorten. Første gangen jeg husker å ha bitt meg merke i selve ordet prokrastinere var i første klasse på videregående. Vi hadde en engelsklærer som begynte hver time med å få en elev til å presentere to nye ord for de andre elevene, slik fyllte vi opp glosebøkene våre og passet på at vårt engelske vokabular ikke stagnerte. Eirik het han som for første gang presenterte meg for ordet som gjennom så mange år har definert selve essensen i meg. Da han skrev opp ordet på tavlen og ga hele klassen forklaring på hva det betød var det akkurat som en liten ildflue poppet opp i hodet på meg. Endelig hadde jeg et ord jeg kunne bruke til å beskrive meg selv. Jeg er en prokrastinatør. Det var en av de første gangene i mitt liv jeg definerte meg selv med et ord. Litt stuslig kanskje å ikke kunne definere seg selv før man er godt og vel 16 år, men det sånn er det nå en gang med meg. Dette er syv år siden. Nå er jeg tjuetre (og et halvt) år og jeg leter fortsatt etter nye ord og ting som kan definere meg. Jeg er en evig vandrer, jeg flyter hit og jeg flyter dit, aldri helt sikker på hvor jeg skal og som regel veldig usikker på hvor jeg kommer fra. Hva og hvem som er meg har jeg fortsatt ingen ide om. Jeg er som vann, som luft og som ild. Stadig skiftende og vanskelig å fange. Det er mye jeg er sikker på, som at jeg er en prokrastinatør og hva jeg heter for eksempel. Men det er enda mer jeg er usikker på. 

Bloggen vil være en slags hjelp for meg selv. Et sted jeg kan snakke til meg selv i førsteperson, annenperson eller tredjeperson. Og et sted jeg kan samle ideer, tanker og erfaringer. Egentlig har denne bloggen vært et prosjekt i mitt eget hode i snart et år, men som sagt, jeg er en prokrastinatør.