Det er noe som gjør meg litt smålig irritert.
Nemlig min egen udugelighet når det kommer til "mathers of the heart".
Tenk noe så idiotisk som å bli overstadig betatt av verdens kjekkeste mann når jeg vet at han drar og jeg ikke vil ha muligheten til å se han igjen før om et år. Hvor dumt er ikke det? Og sammtidig er det en helt ok, ikke like fullt så kjekk men allikevell helt grei fyr i samme byen som så og si forguder meg og som ikke skal reise bort i en evighet. Som den idioten jeg er så får jeg meg ikke til å si ifra om at jeg ikke gjengjelder følelsene. Jeg misstenker at jeg bruker ham litt, men jeg er ikke helt sikker.
Hver gang jeg tenker på mr.worldtraveler får jeg smålig gåsehud og blir en smule svimmel samtidig som jeg bare MÅ smile littegrann. Det er stor kontrast til følelsene jeg får når jeg tenker på mr.tilgjengelig som for det meste består av mageknip og lett kvalme akkompagnert av bekymringsrynker i panna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar